bagrunn 01

bagrunn 01
bakgrunn 01

fredag 7. august 2015

Å lykkes med læringsbrett i klasserommet

Mange skoler gir seg i kast med innføring av læringsbrett, det vil si et nettbrett ment for skolebruk. Det finnes flere typer å velge mellom; iPad, Surface og Androidbrett, som alle har hver sine fordeler og ulemper. Alle har de til felles at de er raskere å komme i gang med enn en PC, både fordi de er "på" umiddelbart, lette å ha med seg og enklere å bruke. Men hvordan lykkes man med å bruke disse verktøyene i klasserommet? Hva skal til for å "få det til"?



Klar klasseledelse og klare mål

Dette kan virke selvsagt, men det må allikevel poengteres. Vi leser ofte om at datamaskiner, mobiltelefoner og andre nettilkoblede gjenstander forstyrrer undervisningen. Det er fort gjort å la seg distrahere av Facebook eller andre sosiale medier. Skal man bruke disse tingene er det særs viktig at læreren styrer (jeg har også skrevet litt om det her), noe man kan oppnå med enkle grep:
1) Ha klare mål for undervisningsøkten. Start med å fortelle og vise hva det er klassen skal jobbe med, hva de skal lære og hvordan de kan vite at de har oppnådd det de skal.
2) Nettbrett brukes når lærer sier det er greit. RIKT praktiserer "klapp igjen" på sine kurs, det innebærer at alle må klappe lokket igjen på iPaden sin og følge med. Enkelt og greit triks, for du er jo rett tilbake der du slapp når du åpner lokket igjen.
3) Begrens lærers instruksjon mest mulig. Det er svært begrenset hva elevene sitter igjen med av det du sier, så det er viktig at de kommer raskt i gang med læringsarbeidet. Bruk maks 10-15 minutter før elevene er i gang med å jobbe.
4)Klare oppgaver med tydelige mål: det må være klart for elevene hva de skal jobbe med, hvor de finner ressursene og hva de skal få til. Er noen av disse punktene uklare eller vanskelig å oppnå, kan man fort få elever som holder på med andre ting enn det de skal. Med alle mulighetene vi har i vår digitale verden kan man også lett differensiere oppgavene til elevene uten at dette synes. "Oppgaveteksten er sendt til dere som melding," kan man si høyt i klassen. Det ingen vet er at man har fått litt ulik oppgavetekst.
5) deling: La elevene i størst mulig grad vise hverandre hva de har gjort og la de undervise hverandre. Når de selv må sette ord på det de har jobbet med og forklare hva de har lært, øker læringen betraktelig.

1:1
Det er stor forskjell på om elevene disponerer hver sitt læringsbrett eller om man har et skap på skolen som alle deler der man henter ved bruk. Har elevene hvert sitt brett som de kan ha det med seg hjem, har de mye større sjanse til å bli kjent med programmene en har tilgjengelig og personliggjøre oppsettet. Brettet kan også settes opp for den enkelte elevs behov og tilpasses om nødvendig.  Det er også mye lettere kunne fortsette arbeidene og ikke måtte la alle oppgaver være avgrenset til en enkelt undervisningsøkt. Kanskje elevene til og med kan fortsette med oppgavene de har startet på hjemme uten å måtte laste opp i LMS, Dropbox, OneNote eller annen lagringsløsning en har valgt.

Ved klassesett som man henter blir opplevelsen en helt annen. Elevene får ikke den samme kontinuiteten med mindre man bruker en lagringsløsning som skissert over (LMS, Dropbox, OneNote), men dette er en unødvendig tidsstyv som kan medføre sine egne problemer. De får heller ikke det samme eieforholdet til verktøyet og det er vanskeligere å ansvarliggjøre dem.

LAV (læring - aktivitet - verktøy)
Det er viktig at læringen skal stå i fokus. Når en planlegger en økt, må man starte med læringen. Hvilke mål fra læreplanen skal vi jobbe med? Hva skal elevene lære? Når dette er klart kan man begynne å tenke på type aktivitet. Skal elevene ha samtale? Lese om stoffet? Skal de skrive, jobbe med oppgaver? Så kan man bestemme hvilke verktøy man skal bruke. På iPaden har vi mange gode verktøy for bruk til læringsarbeid som kan benyttes til mange ulike aktiviteter, men det er viktig at man har læringen i sentrum - ikke teknologien. Dessuten har vi mange andre verktøy tilgjengelige - man må jo ikke for en hver pris alltid bruke læringsbrettet.

Lyd - bilde - tekst - video
Dette er fire sentrale ord jeg alltid har i bakhodet etter å ha jobbet med 1:1- iPad ett år nå. På hvilke måter kan det at jeg kan kombinere lyd, bilde, tekst og video med ett og samme verktøy styrke det jeg skal gjøre? Ut fra dette kan jeg avgjøre hvilken app jeg kan eventuelt bruke til læringsarbeidet.

Nettverk
Bruk nettverk som eksisterer og knytt dine egne kontakter. Det er viktig at man bruker tid sammen på skolen og på tvers av skoler til å utveksle erfaringer. Det finnes mange gode grupper på Facebook og i andre sosiale medierogså. Bruk tid sammen med andre teknologioptimister, det er utrolig hvor mange tanker som kommer i sving og nye ideer som skapes når man snakker med andre som har en positiv innstilling. Bare ved å skrive denne bloggen har jeg fått mange tilbakemeldinger fra andre skolefolk og funnet andre klider på nettet. Jeg har også reflektert mye over egen praksis og fått satt læringen i sentrum for min egen del.

Kontinuerlig vurdering
Det er viktig at du alene, sammen med klassen og sammen med kollegaer hele tiden vurderer om aktivitetene har økt aktivitetsnivå og læringstrykket. Lærer de mer med læringsbrettet eller har vi kastet bort tiden? Hva kan vi gjøre annerledes? Hva kan bli bedre?

Sett deling og vurdering i system
Skrim ungdomsskole er en skole i Kongsberg som har kommet langt i bruk av 1:1 iPad på alle trinn. En av suksessfaktorene hos dem er deling. De har satt i system at noen lærere må fortelle i fellestiden om noe de har gjort med bruk av iPad. Dette kan være noe som har fungert bra og noe som var mindre vellykket, det viktige her er at de andre kan få noen gode ideer og den som forteller må reflektere over egen praksis.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar